VG ba en professor i treningsvitenskap vurdere metoden jeg trener etter. Her er innvendingene og svar.

Han har rett i mer enn han tar feil i.

1: “Overtrening er ikke noe problem i Norge, tvert imot trener folk generelt altfor lite.”

– Enig. De fleste trener ikke, og dermed for lite. Men dersom flere hadde visst at det var mulig å bygge muskler med bare 30 minutter trening i uka, hadde kanskje flere begynt?

I tillegg er overtrening et problem for noen. Jeg trente mer enn jeg klarte å restituere fra i mange år. Jeg er nok ikke alene om det.

2: “Dersom målet er størst mulig styrke eller muskelvekst, vil to økter per muskelgruppe som regel være bedre.”

– "Som regel" stemmer, og grunnen er viktig: de aller fleste går ikke til ekte failure. Da trenger de flere sett for å komme dit ett sett kunne tatt dem. Studier viser også avtakende utbytte etter første sett.

Ingen har testet ett sett til reell failure hver 14. til 30. dag mot to sett i uka. Det er ikke det samme som at jeg har rett, det betyr bare at spørsmålet er ubesvart.

Men la oss si Tønnessen har rett også for folk som trener riktig. For å trene hver muskelgruppe to ganger i uka vil jeg tro du trenger 3-5 timer trening i uka. Hvis dette er bedre, så er jo spørsmålet vi bør stille oss “hvor mye bedre er det?”

Det er 6-10 ganger mer tid enn jeg bruker i dag.

3: “Svakheten er at lavt volum setter et tak på hvor mye styrke og særlig muskelmasse du kan bygge, spesielt når du allerede er godt trent.”

– Tønnessen og jeg er uenige her, og han kan ha rett. Jeg er én person, ikke en studie. Det fungerer fortsatt for meg som er 90kg og 192cm. Hvor stor er stor nok? Jeg skal i hvert fall si ifra når jeg slutter å bli sterkere, eller når jeg definitivt har sluttet å vokse.

4: “Tunge løft er en ferdighet. Ferdigheter blir bedre av å øves oftere enn én gang i uka.”

– Usikker på hva Tønnessen definerer som “tunge løft” her, men jeg er enig i at komplekse løft er en ferdighet.

Styrke forsvinner ikke av at du trener sjelden. Da hadde ikke jeg klart å løfte tyngre i muskelgrupper jeg kun trener hver 14.–30. dag.

Det som blir bedre av hyppig øving er teknikk, og det er en av grunnene til at markløft, det mest teknikkavhengige løftet jeg gjør, er en av tre øvelser som har stått stille i to og et halvt år. Maskinøvelsene har økt 35-45 %.

Ferdigheten som faktisk kreves i denne treningsformen er å tåle å presse seg til failure. Den er overførbar mellom øvelser, og den glemmes ikke på en uke.

Takk til VG for saken, og takk til professor Tønnessen for vurderingen av treningsopplegget.

Han oppsummerte også hvor metoden passer:

“Tønnessen mener metoden passer når tiden er knapp, når styrketrening skal kombineres med andre idretter, eller når målet er å bli sterkere og bevare muskelmasse uten stor treningsmengde.”